Beklager

Jeg må være tidenes dårligste reiseblogger. Eller blogger forøvrig. Etter et besøk på min største ispirasjonsblogg, innså jeg at hvis man skal få med alle de viktige, små tingene på reiser og i hverdagen forøvrig, så skal man skrive ned alt i minste detalj, i presens (?):

"Vi våkner 10:00 for å få med oss frokosten som er inkludert på hotellet. Selvom frokosten skuffer, og vi begge brygger på en form for forkjølelse nyter vi dagen på balkongen vår. Vi tar en kjapp tur ned til sentrum for å handle noen rundstykker, et brød, ost, smør og sjokoladepålegg, drikke, og all mulig annet av nødvendigheter. Vi spiser lunsj på et bakeri nede ved havna og kikker litt i butikkene, før vi drar opp til hotellet igjen."


Så, kjære lesere, her er min reise for i dag: 


Jeg våkner klokka halv åtte av at musikken på macen står på. Så sovner jeg igjen. Så våkner jeg igjen. Så sovner jeg igjen. Så våkner jeg igjen av at jeg får melding. Det er fordi jeg er populær. Anja vil møtes på skolen. Når avtalte vi dette? Vel vel. Jeg står opp. Måten jeg går frem for å stå opp er som følger: jeg løfter dyna med høyre arm, snur meg, setter venstre bein på gulvet, deretter følger naturlig høyre. Nå er jeg i sittende posisjon, og kan reise meg. 


Jeg går ned i stua. Har også vært på do før dette, og kledd på meg. Ikke tatt på sminke, fordi jeg ser så digg ut i gårsdagens sminke uansett. Nede sitter Henrik og Paal. Jeg sier hei. Så kommer jeg på at Anja var innom på vorspiel i går, derav er opphavet for avtalen klart. Jeg går opp igjen og henter macen. Så tar jeg på meg en sko. Og den andre. Det går greit. 


På skolen finner jeg meg et grupperom. Der setter jeg meg. Jeg kommer ikke inn på internett. Det gjør vondt. Anja kommer. Vi går til et datarom. Jeg kommer ikke inn på internett. Jeg blir stressa. 
Datamaskinene har ikke InDesign. Det går en sikring hos Anja. Jeg har nå kommet inn på internett, og er glad for at jeg slapp å kaste meg ut vinduet. 
Anja må lage et magasinoppslag i InDesign. Jeg er awesome, så jeg hjelper henne. Hun får låne macen min. Jeg kryper under pulten og plugger ut musen til PC-monsteret, for å optimalisere arbeidsforholdene på macen. Så tar jeg frem Renessanseboka. Donatello var en harding på bruk av perspektiv og romfølelse på relieff på en døpefont et sted i Italia. Anja har satt inn tre bilder i InDesign. 


Brannalarmen går. Vi ler og sier det er et tegn fra gud. Vi er morsomme, men tar hintet. Sikkert Benny som ville gi meg fri resten av dagen. Vi pakker sakene og går hjem. 
Tilbake i Tryms Vei legger jeg meg på sofaen. Så nevner jeg for Line at jeg er sulten. Line lager mat til meg. Jeg blir glad. Line og jeg spiser og spiller et forferdelig spill på Buzz. Så går jeg til bussen som tar meg til bussen. 
Inne på bussen til Oslo setter jeg meg ned og prøver å se så sur og stygg ut som mulig, mens jeg pirker meg på fingertuppene så neglelakken spruter, så folk ikke skal ha lyst til å sitte ved siden av meg. Det går fint, helt til bussen er helt full. En dame er nødt til å sitte ved siden av meg. Jeg trøster meg med at jeg var den siste noen satte seg ned sammen med. En seier i livet. 


Bussen kjører. Jeg sover. Stillingen jeg sover i er en gapende en. Illustrasjonsbilde: 

Jeg lurer på om jeg kan høre damen ved siden av meg gråte stille. 

Bussen kjører inn til Telemarksporten. Jeg våkner. Jeg må på do. 

Inne på Statoil prøver en gammel dame å snike i køen. Det klarer hun ikke. Dustedame. 

Bussen kjører igjen. Jeg er nå våken. Damen ved siden av skal på do. Hun slår meg i ansiktet med jakken når hun reiser seg. Jeg ser forfjamset ut. 

Bussen er fremme i Oslo. Jeg går av og går til trikken. Den er fem minutter unna. Jeg hører på Sleepy Head og tar meg selv i å digge med hodet til musikken. 

Trikken kommer. Jeg går på. Det går bra. 

Trikken kjører på Torshov. Du har seff ikke sluttet å lese, dette er spennende! 

Jeg spiser ostepop til kveldsmat. Det er godt. 

L8R