Retrodays

Ser ut som det kan bli en god oppsving på bloggingen, siden jeg nå sitter her uten tilgang til face. Dette blir faktisk ukas Helt Sykt. Jeg er satt tilbake fem år i tid, da livet i Kvikne gikk ut på å sosialisere seg ved å sende meldinger og snakke på msn. Så for å gjøre det hele komplett, er det bare en ting å gjøre; ta frem igjen den gode gamle skrivemåten, med er lik-smileys og skriftlig dialekt!

Herregud, k arti d bli messom! =)=)
I dag e e oppe ganske sænt, for e har ingenting å jer ettesom e itte kæn pugge innholdet t folk på facebook. Derfor e e ænn unnskyldning fattigar når d gjæll å unngå pensumlesing.
Å nå innser e at å skrive på gudbrandsdøl e hælt forjeeeeeevliiiiiig, så da vil e hællan lessa pensum.

Fy faen, det var vondt.

Uansett, ingen reiser i dag altså, men det trengs jo ikke når man har sånne crazy påfunn i hverdagen som dette Facebook-stuntet. Faktisk så blir jo dette en reise, en reise inn i det ukjente og isolerte livet som Gard i klassen. Jeg føler meg satt på en øy, kun med kjøkken, trikk, tog, mobil, mail og msn som hjelpemidler, med alle odds mot meg i kampen for å klare hverdagen. Hva skal jeg fylle timene med? Hvordan skal jeg nå vite om Sebastian bruker PSP'en sin til gaming handheld, eller om den har blitt musikkspiller? Hva spiser Mads til frokost, og hvilken lyd vekte han denne gangen midt i ettermiddagssøvnen? Hva har Line blitt fan av? HVORDAN SKAL JEG FÅ FORTALT ALT DET SPENNENDE JEG DRIVER MED?!?!?!?!?!?!?!?!?!

R.I.P. LIFE

For å se det på den lyse siden, dette er jo virkelig noe helt utenom det vanlige. Gjett om jeg skal skrive bok. Anne Frank, du er old news; jeg skal leve 14 dager uten Facebook.