Jadda så

Kviknereisen har til nå vist seg å være hardere enn jeg hadde trodd. Sånn rent bortsett fra at jeg ikke har gått en meter på ski, og ikke har vært ute av senga før klokka to en eneste dag.

Det jeg snakker om er jo enda et nytt forsøk på den lokale puben for å fukte ganen. Jeg kjenner følgende uttrykk passer godt her: å herre gud. Det er jo selvfølgelig lett å trekke den konklusjon at det er omgivelsene som ligger til grunn for bruk av slike sterke ord, men nei, neida, kjære leser, her snakkes det rett og slett om meg selv. For fuktet ganen, det fikk jeg. Jeg fikk også fuktet doskåla på den kjære lokale puben. Nok snakk om fukting.

Kjøreregler for visitt på lokal pub:
1. IKKE vær edru – CHECK
2. IKKE drikk for meget – EEEERT
3. IKKE utveksle kroppskontakt med andre visiterende – EEEEERT EEEEERT RED ALERT
nok om det.

Det har seg sånn at jeg også var på et lokalt vorspiel, hvor de gladelig serverte meg cognac. Det er visst også en lokal trend å bli båret på skuldre fra vorspiel til utested. Trivelig!

Dette er jo ikke så reiserelevant, men jeg vet at NOEN setter pris på å lese om det. Vær. Så. God.