Nå som jeg har blitt hotel-mogul, har jeg begynt å innføre en ny skala i livet mitt: Krogstad–Anker Hansen-skalaen. For alle oss svorne Hotel Cæsar-fans der ute er det jo klinkende klart at dette er en skala over hvor godt jeg føler jeg gjør det innen hotellbransjen, hvor Krogstad er cowboy-tilstander a la Svein, med gul dressjakke, robothund (akk, 2000-tallets store trend) og støvlene på bordet, mens Anker Hansen-enden av skalaen viser til Junis profesjonelle lederstil, med høyt bukseliv og alkoholtendenser, samt Jens Augusts kjølige avgjørelser.
La meg komme med et eksempel:
Dag én som ensom "bestyrer" på Hotell Sjøgløtt. Telefonen ringer, jeg blir redd. Kanskje ikke helt identifiserbart med Sveins bekymringsløse stil, men likevel, langt over på Krogstad-siden av skalaen. Enda lenger mot Drammen gikk det da vaskedamen ikke dukket opp, jeg var omtrent like stressa som Storm rett før sin rap-debut. Men, nå har vaskedama dukket opp, og rommene er klare til bruk, med andre ord har jeg nå karret meg godt opp på Anker Hansen-siden av skalaen. Vi får bare håpe det holder seg der!
La meg komme med et eksempel:
Dag én som ensom "bestyrer" på Hotell Sjøgløtt. Telefonen ringer, jeg blir redd. Kanskje ikke helt identifiserbart med Sveins bekymringsløse stil, men likevel, langt over på Krogstad-siden av skalaen. Enda lenger mot Drammen gikk det da vaskedamen ikke dukket opp, jeg var omtrent like stressa som Storm rett før sin rap-debut. Men, nå har vaskedama dukket opp, og rommene er klare til bruk, med andre ord har jeg nå karret meg godt opp på Anker Hansen-siden av skalaen. Vi får bare håpe det holder seg der!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar