Første skoledag!

Tirsdag var første skoledag, halvannen sommerfugl i magen og et par yrende svetteringer da jeg som forventet hadde et svare strev med å finne riktig rom. Dette kan jo gjerne virke som en lett oppgave, de fleste skolebygg har jo et enkelt system for at alle skal kunne finne frem.

TM2-34, piece of cake. Ja, det ligger i tredje etasje. Nei, ingen av kartene viser mer enn første og andre.


 Heldigvis har jeg en bevist overlegen evne til å tiltrekke meg mannlige indere og lignende med min blåhvite hud og mitt vinnende smil / bortkomne ansiktsuttrykk, så mens jeg sto der og forsøkte å knekke london met-koden, som er på linje med å splitte atomer, forbarmet en slik mann seg over meg, og geleidet meg i riktig retning. Skuffelsen var likevel present da jeg måtte fastslå at jeg til tross for denne samaritanen ikke var førstemann på plass, men hadde blitt slått av en dansk pige. Den andre tingen som gikk opp for meg var etter hvert at alle har med seg pc, unntatt jeg. Videre går det opp for meg at forelesningen skal vare i tre.timer.

Vel, jeg overlevde så vidt forelesningen, trass i at mitt noe velkjente sultenmonster begynte med sin sedvanlige tanketourettes ettersom de siste fem minuttene før klokka ble fem begynte å gå vel treigt. Men, summa summarum så fikk jeg setningen "I LOVE your earrings" i løpet av forelesningen, hvorpå mitt søteste thank you-smil måtte frembringes. Kan også meddele at jeg under en høytlesning-session må innse at jeg i løpet av den siste uka har falt rett tilbake til amerikansk, med en uttale som mest minner om peanut butter som blir smurt tjukt utover ei skjevå. Flott sammenligning.

Tjue minutter etter forelesningen var slutt, var jeg tilbake på Kings Cross. Ikke fordi det tar 20 minutter med tube fra Holloway Road til Kings Cross, nei, fordi det tok ti minutter å komme seg ut av bygningen igjen. Viste seg forsåvidt at jeg var i en helt annen bygning enn den jeg i utgangspunktet gikk inn i.