Det er klart, at noen ganger, bare noen, er det godt å slippe å stå opp kvart på seks. Selv om det betyr at man ikke får sett Cleveage Boy eller de stive nipplene til the Almighty Mr B i markedsføringen.
Noen ganger er det bedre å heller våkne halv ni, skru på macen, logge inn på Skype, og flittig ta notater, mens man hører Mr. B utføre vokalprestasjoner av en annen rang, en annen verden.
Det ryktes at Mr B har en doktorgrad i markedsføring. Jeg mistenker han også for minst å ha en master innen vokalbruk. INGEN har så raffinerte variasjoner som Mr. B. Tone, lengde, timing, type vokal, hvert utstøt forteller en historie om hva du nettopp har svart på spørsmålet hans. Er det riktig, er det riktig og litt for obvious, er det en klinkende innertier, sa du det før han hadde kommet til akkurat det poenget på powerpointen, alt kan forklares med et "ÆÆÆØØØØØØØHHHHH, ja!" (som betyr "det er riktig, ja, men ikke helt på spikerhodet!"), "ØAAA!!" (betydning "helt riktig!"), eller et evighetslangt "AAAAAAAAÆÆÆÆAAAÆÆÆAAAÆÆAAAAAAAA" ("når er du så helt på trynet at jeg drar denne ekstra langt så kanskje folk har glemt hvor jævlig du tråkka i salaten her, og kanskje noen rekker å komme med det riktige svaret").
Det er heller ikke sjelden han beriker eksemplene med historier og rekvisita fra sin egne brutale hverdag. På forelesningen dukker han opp med vaskemidler, vannflasker, frokostblanding, et arsenal av props for en mesterlig forelesning.
Tiden som tenåring på bensinstasjon byr på flere relevante erfaringer enn noen kunne tenke seg. Han kan også dele verdifulle tips innen forhold og kjærlighet, som å aldri vaske gulvet eller gi blomster, fordi det øker forventningen til din kjære. Relevans, relevans, relevans!
Det er rett og slett vakkert. Akkopagnert av en tapping med håndflate og tusj på tavla som er den reneste STOMP-opptreden, er ikke disse forelesningene kun forelesninger - de er rene og skjære sanseinntrykk.
Med, eller uten, stive nipples.
Så til dagens ting helt utenom det vanlige: JADA, DAGENS REISE!!!!
Dagens reisemål er FOD-gården for å lufte migtrengte hunder. Min store favoritt er Chico, ettersom han var den første hunden jeg gikk med der oppe som ikke hadde meg stående på sko etter seg. Chico er en liten Don Juan, og er glad i å snuse på både bæsj og bilspor. Når det kommer bilder liker han også å legge seg helt ned. En mann etter mitt hjerte. Jeg har egentlig bestemt at Chico heter Dude. Han er en proper Dude.
Turen til FOD-gården går med trikk til Oslo S, som jo er blitt ganske vanlig, dessverre, men alt kan skje på trikken. Noen ganger bråstopper den. Så videre med buss, heldigvis er ikke bussturene her i Oslo like loco som i fristaden Kristiansand. Her går bussen 11.50, og er du ikke der da så too bad for you, MAFAKKAH, for selv om snø gir Ruter noe utslett, så kommer de seg videre, i forhold til Bussen i Kristiansand som får lettere anfall og må legge seg ned, sånn som Chico.
Det farligste med hele reisen er oppoverbakken fra bussen. Den er lang, og risikoen for å utvikle svetteringer, urbant kalt pads, er absolutt til stede. Det kan på alle måter skje den beste. Ta det fra en ekspert.
Vel, L8R hugz & kizzez hugz & kizzez
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar