tirsdag 30. mars 2010

Kvikne.

Da er jeg atter en gang plassert i oppvekstresidensen, høyt over havet, hvor høyt over havet, sa du? 800 meter ja, jaggu! Det er høyt!

Reise sett fra oven: 


Slutten av reise sett fra siden (BONUS Y'ALL!!):


Anyways, her er et bilde av været i Kvikne: 

Den blå prikken i midten er sludd.

Jeg skulle vel egentlig lage en fotodokumentar fra reisen, men den ville stort sett blitt sånn: 



















Og jeg som glemte solkrem! 

Uansett, jeg tok 1337-toget i dag, så jeg føler meg kulere enn noen, noensinne. Den utspant seg bare et aldri så lite drama på perrongen da jeg innså at jeg hadde forlagt det deilige, myke ullsjalet mitt i kinarestauranten på Oslo City hvor jeg nøt et heller labert måltid før reisen. Stedet refereres nå kun til som Shitty China (på Oslo Shitty). Heldigvis klarte jeg å sjarmere frk. Alver til å dra og hente det, så selv om togreisen ikke ble av det lukseriøse slaget, er i hvert fall senere reiser reddet! Dessuten viser det seg at mama is sugar mama fortsatt, og siden jeg er favorittbarnet (hallo, hvem ellers), har jeg fått noen nye ting på megasuperübershoppingsenteret Strandtorget i dag. Hurra for meg! Og mamma. Mest meg seff. NAAAAAW TULLEJENTA! Ikke rart jeg er favoritt! 



mandag 29. mars 2010

Påsketips

Ikke alle har en like spennende påskeferie. Ikke alle er ute og reiser (som meg), og ikke alle har penger til overpriset påskekrim å kose seg med. Og Paradise Hotel har jo også ferie, noe som gjør døgnet en time lengre!
I slike stunder er det viktig å kunne kose seg med den spenningen man allerede har liggende foran seg!
Jeg er sikker på at du har Facebook. Utnytt det i påsken! Bli kjent med dine glemte venner, de du har gjemt bort i news feeden!

For når du synes ditt liv er kjedelig og byr på lite spenning, er det alltids noen andre der ute som har spennende dilemmaer og korsveier i livet de må vurdere, og publisere. Lev deg inn i det, og la det være din realityserie og påskeheroin! Det er alltid noen som ikke skuffer!

Kortreist


Post Roma har bydd på svært små reiseavstander. Her er den siste ukens reiserute:


Ikke helt det store, med andre ord. Jeg var jo vel å merke også en tur på Colosseum i går på kino, så litt jetsetting til Oslo Vest har det jo blitt, men jeg vet ikke hvor bussen kjørte, så det ble lzm ikke tegna inn. Skal jo ha et autentisk kart!

Vel, i morgen blir turen litt lengre. Da skal jeg ta både trikk og tog, OG kjøre bil. Hell yes, I'm going home for påska. I den anledning jobber jeg intenst med en sang:

Sweet home Kviknehøgda
Where the (her sliter jeg litt, må tenke meg litt mer om)
Sweet home Kviknehøgda
Mom I'm coming home to you!

Dette er jo et sangtips for alle som vil gjerne vil tralle på en gammel slager, men helst vil tilpasse den mer seg selv. Som dere jo ser så har jeg bare byttet ut et ord (so far), så det er ikke så mye som skal til før du har din helt egne sang. Og det skal jo heller ikke mye til for å imponere folk, så jeg regner med å få kommentaren "fyyyyy faen, har du laget denne helt selv, det er helt sykt!!", pluss at hvis Jan Fredrik Karlsen hadde hørt meg synge på den så hadde han nok dratt en setning a la "du kommer inn og overbeviser med kvalitet, og du gjør sangen HELT TIL DIN EGEN! Dette er BRA, Nina!" Luringen Jan Fredrik, vettu. Jada så.

Nei, nå er jo klokka seks altså, og i dag må det sies at jeg har vært ganske crazy. Føler faktisk jeg må dele dagens reiserute med dere:

Ja altså, her ser det jo ut som jeg bare vasket hendene den ene gangen etter jeg har vært på do, men jeg gjorde det alle gangene assa, LOVER!

Det gikk faktisk ikke, fy fasan!! Da får jeg heller dele et gammelt, flott bilde fra 2007 med dere i stedet.



Å nei. Jaja, your loss!

MY FIRST EDIT OMG: Nå funka det faen likevel! Feirer med begge bildene, som bonus!

onsdag 24. mars 2010

Ja, forresten...

Glemte å nevne at jeg traff Benny!

Inntrykk

Nå er jeg tilbake i criben i Vogts Gate, og reflekterer over den lange reisen jeg har vært ute på. Tenk for en opplevelse. Bløtkake på bløtkake, kirke på kirke, capitalis monumentalis i mente, svett mann på meg på svett mann på bussen, ja, inntrykkene er rett og slett utallige.

Jeg gikk i gater, helt alene! Med menn bak meg! Litt slutty kanskje hihii jaja lev livet


Tok t-banen, se så skitten, så farlig


Fantastiske fabulouse Collosseum we we weeee


Outfitbilde i random trapp utenfor random kirke, gud, jeg er random!


Kirke med lysekroneutslett, hørt det svir


NAAW


ROME IN MY <3
fabulous


Men det mest spennende som skjedde var tross alt den siste kvelden. Flyet skulle gå 06.35 på morgenen tirsdag, og det viste seg at tidligeste buss til flyplassen ikke var fremme før 05:10!!!! IIIIIIIIK! Ryanair anbefaler jo å være på flyplassen to timer før flyet går! Dessuten er de jo bare ute etter å få deg til å betale mest mulig, og siden det tross alt er italienere som kjører flybussen, er det ikke mye som skal til før du ikke rekker innsjekk, og Ryanair står der med dollartegn (evt bare €€€) i øynene og bare sier "sorry mac, vi DRITER i deg". Derfor sto alternativet om å ta bussen klokka ti på kvelden før, veldig sterkt i kurs. Etter mye frem og tilbake kom jeg frem til at fuck it, livet er for kort til å alltid komme åtte timer før flyet skal gå, og selv om svettekjertlene fortsatt jobber ved tanken på det farlige livet jeg lever, valgte jeg å ta bussen på morgenen, og heller spille store mengder casino natten før. Yes, thats right; jeg døgna.

Jeg skjønner det kan virke som om jeg er en kind of supergirl, med døgning og alle sjansespillene, men jeg er bare en helt vanlig jente, som alle andre. Det handler bare om å ta sjansene! For som det synges i en eller annen Thomas Dybdahl-sang, som inspirerte meg til det harde valget:

"I always wonder how exciting life would be, if only I would seize the opportunities"

Carpe Diem, folkens! Det er alt det handler om! Let them good times roll!

torsdag 18. mars 2010

I will survive

Naa sitter jeg i Roma, beklager saa mye for lite oppdateringer, men jeg gikk paa en liten knekk de foerste dagene her. For det foerste serverte ikke Ryanair mat paa flyet. For et drittselskap, de skal bare lure penger ut av deg, aldri aldri aldri mer. Bussturen til flyplassen gikk greit da, det var mange som tok den, saa selv om jeg ikke hadde bestilt den gjennom Kilroy, saa kom jeg frem. Alle tok bilder da, bortsett fra meg, saa jeg kan ikke legge ut bilder fra da dessverre.

Saa kom vi til hostellet, med bad paa gangen! Jeg maa altsaa gaa minst fem meter for aa lette paa trykket. Det er frokost og middag inkludert her, men man maa skrive seg paa en liste for aa faa middag. Don't even get me started naar det kommer til sengetoyet.

Som dere skjoenner, det er mye jeg maa ta inn og venne meg til foer jeg kan fortelle mer om selve reisen. Men saann er det aa vaere jetsetter, og dette er tross alt en erfaring for livet, naa vet jeg litt mer om hvordan de hadde det foer, da livet ikke var saa enkelt. For bad paa gangen er jo nesten som en utedo! Og som overskriften tilsier, jeg skal ikke la dette knekke meg, jeg kommer sterkere tilbake!

Heldigvis har vi masse utflukter sammen, der vi gaar i flokk etter laereren vaar, det er godt, for da slipper jeg aa tenke saa mye. Det er godt, naar man drar paa en saann ferie helt utenom det vanlige, aa noen ganger la andre ta ansvaret. Saa "flokkutfluktene" liker jeg veldig godt. Bortsett fra naar jeg skal over veien, for det er jo bare huleboere her nede, aa krysse veien er livsfarlig, for de kjoerer MOT deg mens du gaar! Bilene burde jo stoppe ti meter bort naar jeg gaar over veien! Men de er jo ikke like elite som oss nordmenn, saa det faar gaa.

Saa ja, I will survive, beklager at jeg ikke skriver ae, oe og aa riktig, men de har ikke en gang norsk tastatur her. Men man kan ikke forvente aa ikke moete paa noen utfordringer naar man gjoer saanne helt uvanlige ting som aa dra paa klassetur. Det var dagens reisetips.

L8R

mandag 15. mars 2010

Ganske enkelt helt crazy

Nå er jeg faktisk helt på kjøret. Klokka er snart ett, og jeg har ikke lagt en ting i kofferten enda! OMG OMG!! Men jeg har funnet nesten alt jeg skal ha med da:


Stolen skal også være med! Naaaaw, tullejenta weee! 
Er litt sånn overdosed på herlig humor her jeg sitter nå. 

L8R

Boarding Pass

Det er mange spennende aspekter ved det å reise. Nå sitter jeg på gulvet mitt og svetter hemningsløst. For dere av mine lesere som ikke reiser så mye så kommer her a piece of crazy information: når man flyr med RyanAir må man nemlig printe boarding passene selv. Fyyyyyyy faen Ryanair er et drittselskap herregud og jesus, skal aldri fly med dem igjen, man tror man betaler lite for billettene, men det man ikke tenker på er at hvis man heller betaler 6000 for SAS, så får man større benplass OG man slipper å trykke på print selv.

Anyways, my color cartridge is low on ink. Så her sitter jeg, og ber til GUUUUUD om at dette går bra.


Men jeg er chill, cool and RAD, så jeg viser bare peacetegn til printeren og verden forøvrig, mens jeg tenker på hva jeg skal ha for niste på bussturen i morra. 

Første prøvepakking gikk greit, men jeg skal nå ta meg et par runder til 

FRED UT YEAH

HERREGUUUUUUUUUD

JEG SKAL TIL ROMA I MÅRRA KAN IKKE TRO DET FÅR IKKE SOVE SVETTER KONSTANT SVETTERINGER TIL HÅNDTAKA HERREGUD FLYTUR HERREGUD SIKKERHETSKONTROLL HERREGUD HAR JEG VUNNET I LOTTO NEI DET ER JO ENDA BEDRE JEG SKAL TIL ROMA SHIT SHIT SHIT TOURETTES SHIT SHIT

DET 
ER 
HELT 
SYKT
FYYYYYYYYYYYYYYYYY FAEN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

La planleggingen begynne

Ok, det er tid for bloggens lengste reiserute - morgendagen byr på en tur til selve bløtkaka av alle bløtkaker, Roma. Sommerfuglene i magen av tanken på Drammensturer blir nå noe teite i forhold, jeg har faktisk flaksende hunder i tarmsystemet når jeg nå mentalt forbereder meg på denne reisen.

For. HVA skal man ta med. Hvor stort budsjett skal man ha for apotekinnkjøp? Hva skal man ha i førstehjelpsskrinet? Plaster? Gnagsårstift? Motgift mot pave- og vatikanbitt?

Jeg har heldigvis klart å snoke meg inn på noen av mine medreisendes pakkelister:

Solfaktor:


Rumpetaske


Plaster

Solbriller som kler ansiktsformen

Ullsjal

Pass med oppdatert, sjarmerende bilde


Sikker oppbevaring av penger er også med på listen. Hadde jeg tenkt meg om skulle jeg gjerne bestilt denne fra gadgetbladet Nytt&Nyttig: 
Og på det andre beinet skulle jeg helst hatt denne



Men jeg får satse på at det går bra. Eventuelt går det jo an å sy selv! Hehe, tullejenta. 

Heldigvis, for å gjøre reisen lettere for meg selv, har jeg smisket til meg sånne små beholdere for them liquid thangs på stasjonen i Drammen: 



Så da er det ingen grunn til å tro at dette ikke skal gå bra! 

Hei, vent nå litt. Hva er det egentlig jeg sier. En tur, helt til Torp, og videre til Roma, alt kan jo skje! Det er jo mafia der nede! Jeg har en gang før vært i Italia, og har en vag erindring om både en tykk badevakt med fløyte, og ikke minst en mann i rød ferarri som kjørte INN i restauranten vi satt på. Dessuten mente mamma at vi kunne bli kidnappet når som helst. Puh, jeg er vågal, vågal, vågal! 

Å herrefred, jeg holdt på å glemme: 

Det er jo som å fly til Nord-Norge!!

Kjære leser(e), jeg er rett og slett for spent til å skrive mer. Dessuten er det nå bare 19 timer til flyet går, og jeg har ikke øvd meg én gang på pakkingen! IIIIIIIIIIIK!!!!!!!!!!!

L8R





lørdag 13. mars 2010

song som stand-in for reise


Nå skinner sola i vinduskarmen
og Nina er svett på beina som aldri før
Hun ligger langstrakt og ser på Paradise,
og er ei katte med godt humør

Dagens reise går til Shamrock for å tappe HansaHeinekenHansaHansaHeinekenKilkennyStrongbowGuinnessHansaHansa og servere burgahs yeah. 

MEN! Nå nærmer jo selveste STORHALLO av vårens reiser seg! Jeg har vært usikker, magen min har vært usikker, jeg vurderte å bli hjemme og heller fly til London en tur, men det ser ut som jeg skal til Roma på klassetur likevel. I den anledning må jeg jo snart øve meg på pakkingen!!! Jeg har allerede skrevet meg opp på vaskelista, mandag blir en voksendag av rang, for klærene må jo også vaskes. Så må jeg rådslå med alle vennene mine hva slags klær jeg skal ha med meg også. Får nesten starte ringerunden! 

L8R

torsdag 11. mars 2010

Når du ikke gidder å komme til markedsføringen...

...må markedsføringen komme til deg!

Det er klart, at noen ganger, bare noen, er det godt å slippe å stå opp kvart på seks. Selv om det betyr at man ikke får sett Cleveage Boy eller de stive nipplene til the Almighty Mr B i markedsføringen.
Noen ganger er det bedre å heller våkne halv ni, skru på macen, logge inn på Skype, og flittig ta notater, mens man hører Mr. B utføre vokalprestasjoner av en annen rang, en annen verden.

Det ryktes at Mr B har en doktorgrad i markedsføring. Jeg mistenker han også for minst å ha en master innen vokalbruk. INGEN har så raffinerte variasjoner som Mr. B. Tone, lengde, timing, type vokal, hvert utstøt forteller en historie om hva du nettopp har svart på spørsmålet hans. Er det riktig, er det riktig og litt for obvious, er det en klinkende innertier, sa du det før han hadde kommet til akkurat det poenget på powerpointen, alt kan forklares med et "ÆÆÆØØØØØØØHHHHH, ja!" (som betyr "det er riktig, ja, men ikke helt på spikerhodet!"), "ØAAA!!" (betydning "helt riktig!"), eller et evighetslangt "AAAAAAAAÆÆÆÆAAAÆÆÆAAAÆÆAAAAAAAA" ("når er du så helt på trynet at jeg drar denne ekstra langt så kanskje folk har glemt hvor jævlig du tråkka i salaten her, og kanskje noen rekker å komme med det riktige svaret").

Det er heller ikke sjelden han beriker eksemplene med historier og rekvisita fra sin egne brutale hverdag.  På forelesningen dukker han opp med vaskemidler, vannflasker, frokostblanding, et arsenal av props for en mesterlig forelesning.
Tiden som tenåring på bensinstasjon byr på flere relevante erfaringer enn noen kunne tenke seg. Han kan  også dele verdifulle tips innen forhold og kjærlighet, som å aldri vaske gulvet eller gi blomster, fordi det øker forventningen til din kjære. Relevans, relevans, relevans!

Det er rett og slett vakkert. Akkopagnert av en tapping med håndflate og tusj på tavla som er den reneste STOMP-opptreden, er ikke disse forelesningene kun forelesninger - de er rene og skjære sanseinntrykk.

Med, eller uten, stive nipples.


Så til dagens ting helt utenom det vanlige:  JADA, DAGENS REISE!!!! 
Dagens reisemål er FOD-gården for å lufte migtrengte hunder. Min store favoritt er Chico, ettersom han var den første hunden jeg gikk med der oppe som ikke hadde meg stående på sko etter seg. Chico er en liten Don Juan, og er glad i å snuse på både bæsj og bilspor. Når det kommer bilder liker han også å legge seg helt ned. En mann etter mitt hjerte. Jeg har egentlig bestemt at Chico heter Dude. Han er en proper Dude. 

Turen til FOD-gården går med trikk til Oslo S, som jo er blitt ganske vanlig, dessverre, men alt kan skje på trikken. Noen ganger bråstopper den. Så videre med buss, heldigvis er ikke bussturene her i Oslo like loco som i fristaden Kristiansand. Her går bussen 11.50, og er du ikke der da så too bad for you, MAFAKKAH, for selv om snø gir Ruter noe utslett, så kommer de seg videre, i forhold til Bussen i Kristiansand som får lettere anfall og må legge seg ned, sånn som Chico. 
Det farligste med hele reisen er oppoverbakken fra bussen. Den er lang, og risikoen for å utvikle svetteringer, urbant kalt pads, er absolutt til stede. Det kan på alle måter skje den beste. Ta det fra en ekspert. 

Vel, L8R hugz & kizzez hugz & kizzez 

onsdag 10. mars 2010

Lokalt

Hei, kjære faste lesere i hopetall!


Jeg må dessverre meddele at det etter safarien til sørlandet ikke har vært noen fler ekskursjoner å melde om, grunnet sykdom, bortsett fra en heller sedvanlig tur til Drammen mandag, som varte lenger enn det man sier er tilrådelig for helsen. Det er nok kanskje jeg derfor, på tur hjem, erklærte krig med magen min, som mente den hadde fått gnagsår eller lignende. Nok om det!


Vel, de to siste dagene har dermed gått med til heroisk innsats innen faget selvmedlidenhet, faktisk besto jeg eksamen med glans og hadde graduation med diplom:



Så den var jo fin. 

Så, utenom det, så har jeg i dag utrettet litt markedsføring, og med det blitt genierklært (by request). Ingen dårlig dag! Jeg feiret det med en dusj! Så gikk jeg helt ned til Grünerløkka, i den tro at ingen andre hadde tenkt å nyte solskinnet med en kaffe utendørs. Jeg tok smertelig feil. 

Ellers har jeg nytt en øl. Ølen var bra, men det ble kaldt på slutten. Kjetil foreslo å ta den på Aker Brygge, hvor sola fortsatt var til stede, men jeg er fattig og foretrekker Oslo Øst, så det ble på Parkteatret, hvor solen hadde forlatt åstedet tidligere samme aften. Ølen var dog frisk, og jeg merker fortsatt alkoholens nærvær.
Men jeg har, trass i dens påvirkning, klart å forvandle rommet mitt fra hiroshimalignende til det opprinnelige Vogts Gate 57a, og optimalisert for paradise-titting sammen med Line, ved å dra tv-benken ut på gulvet og snu den 90 grader, slik at skjermens fulle prakt med sin døde piksel kan nytes fra sengen, som med dynebretting er omgjort til en provisorisk sofa.


Videre har jeg kastet kjøkkenkluten, og forberedt meg på en tale til Kai om at kluter, som nevnt før, ikke skal krølles sammen med smuler og annet snuskete innhold ved siden av kranen til råtning etter bruk, da det er DOWNRIGHT MOTHERFUCKING NASTY, men skylles og henges over kranens hals til tørk, da dette forlenger levetiden på kluten drastisk (Anja Byggstøyl be proud).
Videre skal jeg nevne at siden han har forkortet levetiden på mine first price kluter, og også drept fisken min, er det hans tur til å kjøpe nye. Denne vreden oppsto selvfølgelig da han var frekk nok til å insinuere at jeg noen ganger kan være noget "ukjapp" i avtrekkeren til å ta oppvasken min etter inntatt måltid. Noe som selvfølgelig ikke er noe problem, siden vi ikke har oppvaskmaskin, men en flott oppvaskkom, og nærmere en halvmeter kjøkkenbenk å stable oppvask på. 

Ja man trenger ikke reiser i livet for å være spennende! 


Ja jeg synes det var riktig fint med litt ulik skriftstørrelse på ting jeg. Samme skriftstørrelse er MAIN STREAM. Og er det noe man ikke skal være når man henger på Grünerløkka, så er det akkurat det. 

søndag 7. mars 2010

Lokalbuss og lokalmat

Syden anno 2009:


Var og badet:





Nå sitter jeg i Kristiansand en tidlig søndagsmorgen og tenker på alt jeg har opplevd. Vi kan starte med helgens generelle reiserute:


Ganske vilt, som man ser. Hvis man ser nøye etter er det også noen av merkingene som er litt ekstra sjanglete. Det er en ekstra, fiffig detalj som skal vise hvor full og c-r-a-z-y jeg har vært noen ganger. Awesome? I think so! Clever? You know it!

Hele tiden, også i edru tilstand, har veivalgene vært ganske spontane. Det er litt fint å bare ta en sjans, hoppe på en av de gule lokalbussene, blant lokalbefolkningen kalt "bussen", og håpe på det beste trass i snøvær, som sørlendinger som kjent er allergiske mot. Sjansen for at sjåføren skal få et stressanfall av dette hvite er jo alltid til stede. Det gikk heldigvis bra de to gangene jeg dro. Litt gass-stopp-gass-stopp-faktor, men det er bare trivelig. Jeg fikk også gå inn på en av bussene TRE minutter etter at billetten min hadde gått ut!

På fredag møtte jeg noen emigranter fra rundt om i landet på en fest. Heldigvis var Stian, en kjenning innen det lokale dansemiljøet, grei nok til å gi meg en kjapp opplæring, så jeg også kunne være med, og ikke føle meg utafor. I stedet følte jeg meg heller ganske outstanding (NB! ordspill)





Lørdag måtte jeg og lokalguiden, Line, ut på jaktmarkene etter mat. Heldigvis har de butikker her nede også. Jeg hadde før reisen hørt rykter om at det stort sett gikk i kjeks og vin her nede, mot at man kneler mot et slags trerekkverk, og var litt spent på hvor jeg egentlig skulle hen. Lettelsen var derfor stor da det viste seg at det var butikker her nede!




Jeg var ekstremt lettet: 




Vi fant også et mathus nede i byen, hvor det viste seg at Stian, danseguruen, jobbet. Det lønner seg å kjenne folk i bransjen her, da får man nemlig løkringer: 




Denne reisen har vært såpass lang og full av inntrykk, men dessverre har jeg ikke tatt så mange bilder, så det skorter litt på dokumentasjonsevnen. Men akkurat nå sitter jeg og reflekterer over alt jeg har gjort. Jeg har danset, noe mange jo kanskje ikke ville sett for seg meg gjøre så ofte, jeg har spist nattmat – de har den samme typen som i Oslo, kebab, og jeg kan konstantere at den gjør samme ting med magen – jeg har drukket en del lokalt øl, ja jeg har rett og slett opplevd ganske mye utenom det vanlige. Og når alt kommer til alt så er jo det det eneste som betyr noe, slik så jeg har noe å skryte av ved senere anledninger.

Uken som følger byr på mange spennende turer, bl.a. minst fire til Drammen. OIOIOI, jeg glemte den store nyheten! Fredag så jeg Drammens store helt, Cleavage Boy! Han jobber med IT på skolen, og er sagt å være skolens egne lille påfugl. Jeg hadde ikke drømt om at han skulle være så vakker. Utringningen på t-skjorta var dypere, huden var mer solariumifisert og orange, sveisen var fullere av voks, enn jeg noen gang hadde forestilt meg. Og så sto han til og med og røykte! Så han er ikke bare en prins, han har noen litt mørke sider og. Jeg tror paljettene på genseren min glitret litt ekstra, i orange toner, da jeg gikk forbi han. For en juvel.

torsdag 4. mars 2010

Driver of drivers

Omg, nå har jeg kjørt til Kristiansand sammen med Fodde. Det var ganske wild, jeg spiste et HELT sjokoladeegg mens jeg kjørte i 100 km/t OG no hands WEEEEEE!!


Crazy girl, yes, I know! Men ok det var ikke no hands da, men egg og 100. Og jeg minner om, kjøreturen var ikke organisert av Kilroy! Men jeg tok mange bilder, så da kan jeg skryte av det i mange år og fortelle barnebarna/vinglassa om det. Og så så vi minst tre politibiler. Og så skulle vi kjøpe matchende solbriller, men på Coop Hypermarked hadde de ikke (so NOT hypermarked DAAAA), og på Shell kostet de 290 kroner! Jeg ville kjøpe areodynamiske barnebriller, men Kjetil sa jeg ikke kunne lol jeg er crazy når jeg har spist sjokoladeegg wee. Han kjøpte is da



Ja, og så hadde jeg på meg paljettgenser med den var så shiny at vi fant ut den var trafikkfarlig. Kjetil kunne ikke holde øyene åpne! Så jeg måtte skifte. Se som den lyste opp taket!

Farlig, farlig!

Det er ikke bare hjemme i stua man kan ta bilder av seg selv med pouty lips, neineinei!


Men anyways, nå sitter jeg og ser på Miami Ink, og historiene de har å fortelle er så bevegende:

"My father always wanted me to take a masters degree, so he would always look things up on the internet and if he found something, he'd say 'come take a look!' and then I would always come to the computer and look at what he had found, and I would say 'oh!'. And then once he was sitting by the computer, and he just died. And I was like, 'DONT TOUCH ME, I AM DEVASTATED' And so I am going to get a tattoo that reminds me of my father. I haven't got a masters degree, but I think my father would be really really proud if he saw my tattoo today."
Hm, hun tatoverte en dame, jeg hadde trodd hun skulle tatovere en datamaskin med portrett av faren sin. Nei jaja, en dame med pannebånd og morgenkåpe med stjerner i ermene ser jo mye dypere ut da. Hulk hulk vaffal. Utrolig hvor mange sjebner man opplever ute på reise!!

I morgen skal jeg kanskje på ekskursjon til noe som heter Sørlandsparken. Det er liksom Disney World, bare med bilbutikker og bløte konsonanter. Jeg skal ta lokalbussen dit, så det blir ganske spennende! Skulle gjerne laget reiserute men er sliten etter alle de crazy billekene på kjøreturen.

L8R

onsdag 3. mars 2010

Design supreme

Her er min plakat for å få folk til å lese fler bøker:


I KNOW, jeg KAN ikke slutte på visuell kommunikasjon! Se bare på layouten på denne fabbloggen også! Okei jeg har ikke laget den selv da heheheheheeee. 

Men plakaten. The awesomeness of me.

Luv & hugs & kisses

OMG

...i morra drar jeg til SYDEN!!!

Syden anno 2007:





Meg anno 2007:



Huskeliste:

- deo
- pass (skal jo mange fylker vestover)
- idoform
- heels for all them glamour parties WEEEEEEEE

først skal jeg til Norges #1 citeyyh DRAMMEN <3 <3 <3 i noen timer og fascinere med mitt engasjerte nærvær. Jeg vet jeg sier dette ofte, men TENK SOM JEG SKAL KOSE MEG! Sånt må man sette pris på her i livet!

For dere vet:
Life is not about how many breaths you take, but how many moments that take your breath away!

Ferden nedover blir ikke så kritisk som først antatt; jeg får heldigvis en kompanjong med meg. Jeg skal heldigvis få lov å kjøre litt, så blir turen litt tryggere og. Men fortsatt, oss to alene på en tur som ikke er organisert av Kilroy, ALT KAN SKJE!

L8R

(OMG klokka er nesten 1337!!!)