Vel, her jeg sitter tenkte jeg å komme med noen fab fab fab tips til dere som sitter stuck i Oslo eller på andre ueksotiske reisemål, sånn for å lyse opp i denne kvasimørke sensommerhøstwhatevah:
Mote – go RUSS!
Vi vet alle at retro er retro, og retro er jo cool. Det viktigste for en jetsetter og trendsetter, er å være først ute med them ideas; å være en innovatør. Her om dagen fikk jeg anskaffet meg noe av det frekkere innen det som vel egentlig må sies å være "early-retro": Nemlig en DEILIG joggebukse fra Russ '08-kullet!
Snittet og passformen er intet mindre enn perfection. Den har også en frekk 08-detalj som fremhever my natural booty:
Etter denne oppdagelsen ble jeg inspirert til å gå på skattejakt i mitt eget klesskap fra videregående for å se hvilke skatter jeg kunne finne. Suksess!
Liker denne, den gjør stylingen enkel. Man skulle jo tro det var to topper under hverandre, men nei, den under er bare en sånn liten, fastsydd! Classy AND easy, skulle ikke tru det var mulig!
Weeee, artig B-gjeng motif
Herregud, babe.
Fant jammen hatten også, slik flaks! At jeg aldri brukte denne, den gjør seg så godt sammen med Vinstra-glipa.
Men nå kom jeg jo på en ting. Faen. Dette er jo ikke retro, folk går jo fortsatt kledd slik! Jaja, jeg har i hvertfall en god plan til senere. Håper jeg. Gullfunn anyways!
Så over til litteraturtipset for i dag. Denne er også fra jenterommet, og passer derfor ypperlig til ovennevnte retro-stil; den første boken i serien Tusen Biter. Her beskrives ungdomsskoleelevers hverdag på en rå og ærlig måte, mens den så deilig reflektert bringer frem aktuelle tema for denne aldersgruppen; personlighet, seksualitet, kjærlighet, festing, selvsikkerhet, familieforhold. Føler ikke jeg kan beskrive denne boken godt nok uten å ta med et sitat, hvor man også får se forfatter Kjetil Johansens fantastiske fortellerteknikk med engelske fraser i kursiv, som gjør boka ekstra tøff, kul, ungdommelig og hip:
"Tiril-Toppen ...
Når du får litt pupper og gropp, sånn som enkelte andre har ...
Line hadde rett.
Vanessa kunne ikke få slippe unna med den evige utdritinga. Det var nok nå. Stopp.
Tirill halte frem den store, blanke flasken med det gufne, grønne innholdet. Hånden hennes skalv da hun helte det oppi sjampo-flasken. Litt endte i do, men det gjorde ingenting. Så fylte de opp balsam-flasken.
– Sett dem i bagen ehnnes. Akkurat der de sto.
Tirill satte flaskene varsomt på plass. Tok et steg tilbake og betraktet verket. Begge flaskene hadde sterke farger, du kunne ikke se at det inni var grønt.
– Få opp farten! Vi må opp til gymmen!
Tirill snudde på hælen og løp opp trappen etter Line.
Oh yeah.
Let the show begin"
Litt endte i do, men det gjorde ingenting. Elsker det. Tusen Biter-serien altså, folkens!
